Ria etter ria og «Verdens ende»

Ria betyr elvemunning og det er inn i disse buktene byene ligger i Galicia - naturlig nok for å få beskyttelse fra storhavet utenfor. Vi var inne i flere av dem og fant mange flotte ankringsplasser på vår vei sørover.

Finisterre – «jordens slutt» - har de her også og den ligger på den beryktede «dødskysten» som har fått navnet sitt for det skiftende været og alle forlisene opp gjennom årene. Ingen utfordringer for oss rundt kappen i rolig vær. Finisterre er også siste stopp for de ivrigste pilgrimmene som går ruta til Santiago De Compostela og så ut til havet.

Ankring

6 netter for anker og en natt i marina siste uka. Fantastisk å bare gli inn i en bukt, kaste anker og ta ankerdrammen i kveldssolen i stedet for å dandere båt i trange marinaer og styre med papirer og betaling. Har selvfølgelig en økonomisk side også – havneavgiftene ligger på 300-500 kr. for vår båt.

Dessuten bruker vi ikke fasilitetene i land likevel – trenger å fylle vann hver annen uke ellers er vi selvhjulpne med det meste.

Det vi kunne trenge er wifi for å ordne billetter, betale regninger osv, men det får de bare ikke til her nede. «Alle» har wifi og i resepsjonen deler de ut søte små papirlapper med passord men det virker bare ikke! Etter 20-30 marinaer i Frankrike og Spania har vi enda til gode å finne en som har et nett som kan brukes til noe.

For anker i Camarinas

Sykler i jollen

Noen ulemper med ankring er det selvfølgelig – man må i jollen for å komme i land og om planen er å bruke de sammenleggbare syklene blir det jo et lite prosjekt. Så er det alltid litt spenning knyttet til om jollen ligger der på stranda når du kommer tilbake..

Så kan det jo gå litt utover nattesøvnen når vinden dreier litt mer enn meldt og kommer hylende rundt det neset du trodde skulle gi deg le.

Na-na Galicia

Galicia har vært en fantastisk opplevelse og vi skulle gjerne vært der i noen uker til. Været skal nok ha mye av æren for at opplevelsen ble så flott – bortsett fra en dag eller to med litt gråvær og tåke er det sol og sommer og temperaturer godt opp på 20-tallet.

Men vi har flybilletter fra Lisboa i oktober og må komme oss lenger sør, så fra Baiona sør for Vigo ble det et lite «jafs» med 11 timers seilas til Porto.

Porto

Douro-elva der Porto ligger

Fiskeredskap

Kystnær nattseilas langs Portugal frarådes pga alle fiskeredskapene i sjøen, og selv på høylys dag er det en utfordring å få øye på dem i tide. Noen har et lite flagg, men vi har også passert dobber på størrelse med en tennisball og da er det bare flaks at du ikke kjører på dem.

Galicia

På den nord-vestlige tuppen av den iberiske halvøy ligger regionen Galicia. Grensen går ved Ribadeo, og etter en natt i marinaen ble det en kort tur til Puerto Alumina – en stor industrihavn men med en grei ankerplass innenfor moloen.

Fra Alumina til Ferrol

9 timer for seil! Endelig. Akten-om-tvers og god bør til Ria (bukta) de Betanzos. Der søkte vi vekk fra havdønninger og ankret opp i «fjorden» inn til Ferrol. Fant litt tilfeldig en ankringsplass ikke langt fra en borg og med strand, fin bebyggelse og en restaurant og to. Alt man trenger i to dager med lite vind og sol.

Sada og Betanzos

Kort seilas i dorgefart sørover til Sada resulterte i to fiskemiddager. Fra marinaen der tok vi buss til byen Betanzos som var anbefalt å besøk. Flott gamleby innenfor murene og en ganske sprø park litt utenfor bykjernen med grotter, skulpturer og dammer. Arkitekten må ha gått på sterke stoffer…

A Coroña

For mange seilere er dette første landkjenning etter å ha krysset Biscaya – noe som tar alt fra 3-4 dager til ei uke avhengig av startsted. Ikke så mange som velger å gå inn i Biscaya slik vi valgte, så etter Brest ble det langt mellom de utenlandske båten, og her i Nord-spania har vi bare sett noen få. I Marina A Corona er de nesten i flertall – også et par norske ligger her.

Hercules Tower

Her ligger (eller står) et fyr som har vært i bruk i 2000 år – bygget av romerne i sin tid med oljelamper og prisme til å samle lysstrålen.

Akvariumet måtte vi også innom og en tur på stranden.

Fiskene!

I havnene her nede kreler det med en fisk som svømmer rundt med munnen i overflaten. De er mange og ganske store men virker uinteresserte i sluker og agn. Frustrerende greier.

Sørover

Fredag er det gode forhold for videre ferd sørover mot Vigo. Første etappe blir til Camarinas om alt går etter planen.

Vestover langs den grønne kysten

Fra Bilbao og vestover er det mye flott å se. Svell, eller "gammel sjø" er det som preger seiling og ankring mest. Bølger kommer rullende inn fra åpent hav og gjør innseilinger til havner utfordrende og kan ødelegge nattesøvnen når retningen passer som dårligst.

Fiskelandsbyer og større steder

Santander og Gijon har vi besøkt men også små landsbyer som pittoreske Cudillero og litt mer autentiske Luarca. Bortsett fra i Gijon har vi styrt klar av marinaer og ankret eller ligget på bøye. Vi trives godt med det men "prisen" vi betaler er en båt som aldri ligger i ro.

Opp i fjellene

Fjellene Picos de Europa ligger inn av kysten og sto på ønskelisten allerede før avreise. Vi fikk leid bil i Gijon for to dager og dro på fjelltur. Flott natur og godt med folk på stien. Eller grusvei som vi ville kalt det - her er fjelltur litt mer tilrettelagt enn i Ryfylkeheien. Mat på koselige små familieresturanter og overnatting på et overpriset hotell.

Selfie med lokal fjellboer. Stabukken til venstre (sier Siri)

Seil selges rimelig

Vind er mangelvare. Det blir motor og atter motor dag etter dag. Likevel kan det være ganske "humpete" - noe vi fikk erfare på nattseilas fra Santander til Gijon. Skikkelig huskestue i svell og strømsjø i timevis.

Litt statistikk: Etter 1800 nautiske mil har vi brukt motor 70-75% av tiden! Ikke bra men vi må jo ha litt framdrift....

Mot A Coruna med orkanvarsel

Et stormsenter har kurs for Biscaya. Nesten en uke til og slett ikke sikkert det går så langt øst, men vi satser på å komme oss til A Coruna og helst enda lenger sør før det evt kommer denne veien. Det ryktes at havnene på vestkysten stenger når det er mye svell og prognosene sier 4,5m om uværet kommer. Det kan mao være vindstille og fint i havna men havdønninger skaper problemer.

Over Bizkaia til Baskerland

Vær og andre faktorer førte til at vi holdt oss i området rundt La Rochelle. Christopher og Live mønstret av og Siri kom om bord igjen.

Godt å komme ut på åpent hav igjen. Vi la ruta til Bilbao, men først måtte vi få avklart om et større rakettskytefelt var i bruk – noen av oss har dårlig erfaring med slike etter en episode i Østersjøen i 2015 :-).

Problemet er bare at «ingen» kan svare på dette. Telefonsvareren vi blir bedt om å ringe (bare på fransk) informerer kun om at det ikke er skyting i dag – ingenting om dagene framover!

Fjell opp av hav

34 timers overfart i minimalt med vind. Får seilt litt med lettvindseilet Siri hadde med hjemmefra men det blir mye motor. Flott opplevelse med stjernehimmel, delfiner og en hval på besøk. Kanskje er det ur-vestlendingen i oss som fryder seg når fjellene på spanskekysten kommer til syne – det har vært ganske flatt siden vi seilte fra Farsund.

1. september – 2 måneder etter avreise har vi krysset Biscaya. Eller har vi det? Hvor langt inne i en bukt kan man krysse en bukt?

Kunsten å berge et seil

Bilbao

Baskernes hovedstad ligger langt oppe i elva, men havnebyen Getxo er en positiv opplevelse. God plass til å ankre innenfor moloer og t-bane inn til Bilbao. Ekstra kjekt å ankre utenfor en marina som tar 700,- pr natt.

Gamlebyen er flott, tapasbarene mange og prisene behagelige sammenliknet med Frankrike. Ingenting å si på været heller – 30 grader på det meste og noen-og-tyve i sjøen.

Vestover

Så er planen å seile vestover og besøke små fiskelandsbyer og større steder etter som vær og vind tillater. Langtidsvarselet er av det beste langs Costa Verde kysten så blir det nok hakket tøffere når vi runder «hjørnet» og peker baugen sydover.