Gibraltar!
The Rock kommer tilsyne |
10.
november seilte vi gjennom Gibraltarstredet. Etter 4 måneder underveis var det
en liten milepæl! Perfekte forhold med en bris rett bakfra og med perfekt
«timet» tidevann som gav oss 2-3 kn i bonus suste vi av gårde med 8 knops fart.
Passerte Tarifa – fastlandseuropas sydligste punkt – og hadde det relativt høye
marokkanske landskapet på andre siden. Og så etter hvert «klippen» i
horisonten. Flott opplevelse!
Siste stopp i Portugal
Redningsaksjon for måke som har rotet seg inn i et garn |
Før
Gibraltar var vi innom et par flotte steder. Vi er jo på mange måter på jakt
etter det litt genuine og ikke så «glatte» når vi seiler rundt men det er ikke
alltid like lett å finne. Etter Vilamoura, som var en stor marina med en
«kunstig» by rundt kun innrettet for turisme, ankret vi opp i ei bukt i
nærheten av Faro.
Culatra |
Der
ble vi møtt av en ung nordmann i jolle. Han lette etter kameratbåtens anker, og
kunne fortelle at det hadde røket i uværet noen dager tidligere og at båten
hadde drevet nedpå en tysk stålbåt. Størst skader på den norske båten – kjekt
med stål 😊
Tyskeren
– som for øvrig snakket dansk – tok det med knusende ro og mente at dette var
slikt som hendte og taklet man ikke det så hadde man ingenting på sjøen å
gjøre. Selv så han muligheten til å få fikset et par ekstra ting når båten
likevel skulle på land på forsikringsselskapets regning.
De
to norske båtene seilte mot Kanariøyene neste dag. Ungdommelig pågangsmot når
man spjelker forstaget 2 timer før en 5-6 dagers overfart
Culatra
– øya utenfor Faro - var en sånn litt
rufsete plass som vi liker selv om nok turistene kommer der også. Mange båter
på anker men plassen var først og fremst en fiskelandsby med en flott strand på
utsiden.
Over Cadizbukta med blindpassasjer
Avgang i mørket pga tidevannet ut bukta og ankomst Rota nord for Cadiz
i mørket om kvelden. Dagene blir kortere. En lang dagsetappe ble det over til
Spania. Ikke kom den lovede vinden heller så det ble motor.
Midt utpå fikk vi besøk av en fugl som like godt slo seg ned. Da
vi kom fram fant vi den sovende i senga vår.
Tilbake i Spania |
Det ble 5 netter i Rota mens vindene fra sør blåste fra seg. En koselig
by med et naturreservat med kameleoner. Mulig de så oss sykle forbi men vi så
ikke dem. Dagstur inn til Cadiz ble det også før turen gikk sørover til
Barbate.
Rota |
Hvor er kameleonene? |
Tunfiskmekka
Barbate blir beskrevet som en by uten sjel i havneguiden, men vi fant den sjarmerende nok. Når vi sier vi har vært der spør spansjolene "smakte dere tunfisken?". Og det gjorde vi og den var fantastisk god! Fikk anbefalt en restaurant der devar spesialister på nettopp tunfisk i alle varianter.
Opp på "The Rock"
Vi
ligger i La Linea som er i Spania men bare et steinkast fra grensen til
Gibraltar. Så ble det sykkeltur til den britiske enklaven og jammen fikk vi
ikke ta med syklene på taubanen opp.
Der ble vi møtt av de steingalne
apekattene og skrikende turister med en apekatt hengende utpå veska. Dyrene har
funnet ut at poser og bagger betyr mat og hopper på alt de ser som kan tenkes å
inneholde noe godt. Men fantastisk å ha dem så nært innpå.
Landligge igjen
Levante heter vinden som blåser fra øst ut stredet og den kan holde på en stund når den
først begynner. Derfor blir de leiebil og «road trip» i dagene framover.
Heldigvis rimelige havneavgifter i La linea.