Rivieraen

Nice. Forskjell på folk..

Trekvart døgn tar det å seile over fra Korsika til Nice på fastlandet. Avgang i kveldingen med bidevind og ankomst utpå dagen for motor. Med Ketil om bord ble det 3 å dele vaktene på og det er jo kjekker enn å dele på 2.

På rivieraen har de store båter. Veldig store båter. Og mange flotte butikker for folk med mer penger enn de trenger. Urmakeren – med sikkerhetsvakt utenfor som måtte ringe på for å åpne døra – var lite interessert i å bytte batteri i klokka til en seiler iført shorts. Jaja, verdt et forsøk.

"Min er større enn din..."

Ketil i Nice

Dame over bord!

Etter Nice ble det Antibes der Ketil mønstret av. Litt dramatikk ved ankomst da Siri overvurderte egen skrittlengde iført skjørt. Hun skulle hoppe i land med tauen men havnet i vannet mellom båt og brygge. Gikk bra – hun hadde til og med tauen med seg da hun entret brygga.

Oppdrag utført - om enn på en uortodoks måte...

Bedre enn sitt rykte?

Vi hadde vært mildt sakt skeptiske til denne stripa med land, men ble positivt overrasket. Marinaprisene var til å leve med i Nice og Antibes, og vi fant også flere flotte bukter å ankre i – bla en like ved St. Tropez. Hadde vi hatt tid skulle vi blitt lenger men vi må ha framdrift for å rekke hjem til 1. august.

17. mai

Kjølig....

Mens folk hjemme feirer i «20 grader pluss» sitter vi i Middelhavet og har 14 grader og regn. I det hele tatt har det vært en kald vår her nede – noe også lokalbefolkningen kan bekrefte.

Men en liten feiring med rosévin på kafe ble det før vi startet forberedelsene til neste dags store operasjon: masta skal av og klargjøres for transport.

Hurra for 17.-mai!!!

Klar for kanalene

Utrolig mange tauer som skal kveiles opp, seil og bomdeksel pakkes ned. Av med bommen, fjerne kabler til VHF-antenne, topplanterne….. Men neste morgen er vi klar. Masta heises av på et verft i Port St. Louis og vi bruker noen timer på å gjøre den klar for transport til Rouen som ligger på Seinen mellom Paris og Le Havre. Masta er der om noen dager – vi trenger 5-6 uker.

Stripping....

Masta i svevet

Naken uten mast....

Klargjøring for transport

Ut av Middelhavet

Om morgenen søndag 19. mai glir Delphinusen inn i slusa i Port St. Louis og ut igjen i ferskvann på Rhone. En litt spesiell følelse for oss to om bord siden «Middelhavet» har vært målet og siden vi nå definitivt er på vei hjem. Nå er det motor og framdrift som gjelder og spenningen knytter seg spesielt til to utfordringer; hvor mye motstrøm får vi opp Rhone til Lyon og kommer vi oss igjennom de minste kanalene med vår dybde på 1,80 eller kjører vi oss fast.

En masteløs Delphinus forlater Middelhavet.

Flere bilder her.

Sardinia og Korsika

Et drøyt døgn tok overfarten fra Menorca til Sardinia. Uryddig sjø gjorde turen mindre behagelig enn den kunne vært men ellers greit. Høydepunktet var en 10-12 meter lang hval som strøk forbi båten på Siri sin vakt.

Ankret i ei bukt nord for Alghero og fikk besøk av italienske tollere som har en kreativ metode for dokumentoverlevering når de ikke gidder sette lettbåten på sjøen.

Rått parti!

Gjemmeleken

Den som tror at seiling i Middelhavet er bare flat sjø og paraplydrinker tar feil. Været denne våren har nok vært hakket kaldere enn normalen her nede og Mistralen og andre vinder herjer stadig vekk. Spesielt når Mistralen melder sin ankomst gjelder det å finne seg en god havn, og noen ganger er ikke det heller nok fikk vi erfare på Korsika.

Doable but not enjoyable

Store krefter i sving..

Påske for anker

Heftig vind fra øst gjorde det umulig å dra nordover og over stredet mellom Sardinia og Korsika slik planen var. Relativt rolig på Sardinias vestkyst og en flott ankerplass hadde vi, så det ble en fin uke. Ikke minst med mye sosialt sammen med James i nabobåten – han traff vi førstegang i Mahon på Menorca.

James fikser middag

Fest på lokalet

Italienerne har bare en fridag i påsken, mandagen, og da var det lunsj på den lokale (og eneste) restauranten i bukta. «Alle» de lokale var der med unger og full pakke, og altså 2 nordmenn og en brite. Masse god mat og drikke og sangbidrag fra gjester så vel som innehaver. Stor opplevelse!

Sjefen sjøl tar mikrofonen

James, pensjonert vinprodusent bosatt i Frankrike.

Korsika

Omsider bedre vær og via to stopp på nordsiden av Sardinia seilte vi til Bonifacio sør på Korsika. Litt av en innseiling og litt av en by!

Så var det å gjemme seg for nok en Mistral som holdt det gående i to dager.

Innseilingen til Bonifacio

Bonifacio

«Må de alltid kjøre på oss!»

I La Linea (ved Gibraltar) klarte en utleiebåt å bakke inn i jollen og knakk ei åre, i Bonifacio var det badestigen som fikk gjennomgå. En 44 fots katamaran skulle «lukeparkere» på innsiden av oss i 10 sekundmeter sidevind og det er ikke for pyser. Men så gikk det ikke helt bra heller. Så nå får vi ny badestige. Som om ikke det var nok bakket en annen båt inn i jollen (som var heist opp akter) dagen etter uten at det medførte noen skade.

Sissel om bord

I Bonifacio mønstret Sissel på igjen og seilte med oss opp langs vestkysten av Korsika. James møtte oss i ei bukt på vei nordover og inviterte på middag før han dro sørover neste dag.

Så ble det ei natt for anker på den ytterste uthavn – Delphinusen og en båt med franske tollere som tilbrakte natten på en bøye like ved. De ventet hensynsfullt til vi var ferdige med middagen før de kom om bord for den vanlige papirmølla – mer opptatt av å høre om vår tur og å komme med gode «reisetips» enn noe annet. Hvorfor de gidder sjekke? 18-mnd regelen. De vil vite om vi har vært i EU-farvann mer enn 18 måneder for da må vi betale «moms».

Tollerne og oss..

Kuer på stranda og dyr øl

40 kroner for 25cl øl er i drøyeste laget men Korsika er ingen billig plass. Det gjør ikke saken bedre at pubben ligger på en veiløs plass og er den eneste som er åpen. Girolata er en flott plass som du bør holde deg unna i juli og august. I følge havneguiden. I mai derimot går det an å få en plass i bukta – med en bøye på baugen og en akter.

Girolata

Calvi

Calvi kommer stil syne - før uværet bryter løs.

Vi må nordover, og det før neste Mistral treffer. Og dette er en hissig en om enn ikke så langvarig. Fin seilas nordover til Calvi der vi (tror) vi får en riktig så fin plass. Første natta går fint og utpå dagen gjør vi oss klar til å forlate skipet. Men så braker det løs – ikke med vind men med et voldsomt svell. Og plaskregn. Vi smeller ankeret inn i kaien 3-4 ganger før vi får situasjonen under kontroll. Ryker en strekkavlaster og punkterer en fender. Tidvis er det vanskelig å holde seg på beina om bord og nesten umulig å komme på land. Båten raser rundt som et villdyr i lenker. Da er det betryggende å vite at kryssholtene er sveiste fast. Så mye for plass i indre havn! En britisk båt får mindre skader på skroget før de får halt seg ut. Heldigvis gir det seg etter et par timer.

Mannskapsbytte

Leiebil til Bastia på andre siden av øye. Sissel skal fly hjem og Ketil, bror til Siri, kommer med båt fra Nice. Han skal være om bord ei lita uke og seile over til fastland sammen med oss.

Ketil vel ombord