Rivieraen

Nice. Forskjell på folk..

Trekvart døgn tar det å seile over fra Korsika til Nice på fastlandet. Avgang i kveldingen med bidevind og ankomst utpå dagen for motor. Med Ketil om bord ble det 3 å dele vaktene på og det er jo kjekker enn å dele på 2.

På rivieraen har de store båter. Veldig store båter. Og mange flotte butikker for folk med mer penger enn de trenger. Urmakeren – med sikkerhetsvakt utenfor som måtte ringe på for å åpne døra – var lite interessert i å bytte batteri i klokka til en seiler iført shorts. Jaja, verdt et forsøk.

"Min er større enn din..."

Ketil i Nice

Dame over bord!

Etter Nice ble det Antibes der Ketil mønstret av. Litt dramatikk ved ankomst da Siri overvurderte egen skrittlengde iført skjørt. Hun skulle hoppe i land med tauen men havnet i vannet mellom båt og brygge. Gikk bra – hun hadde til og med tauen med seg da hun entret brygga.

Oppdrag utført - om enn på en uortodoks måte...

Bedre enn sitt rykte?

Vi hadde vært mildt sakt skeptiske til denne stripa med land, men ble positivt overrasket. Marinaprisene var til å leve med i Nice og Antibes, og vi fant også flere flotte bukter å ankre i – bla en like ved St. Tropez. Hadde vi hatt tid skulle vi blitt lenger men vi må ha framdrift for å rekke hjem til 1. august.

17. mai

Kjølig....

Mens folk hjemme feirer i «20 grader pluss» sitter vi i Middelhavet og har 14 grader og regn. I det hele tatt har det vært en kald vår her nede – noe også lokalbefolkningen kan bekrefte.

Men en liten feiring med rosévin på kafe ble det før vi startet forberedelsene til neste dags store operasjon: masta skal av og klargjøres for transport.

Hurra for 17.-mai!!!

Klar for kanalene

Utrolig mange tauer som skal kveiles opp, seil og bomdeksel pakkes ned. Av med bommen, fjerne kabler til VHF-antenne, topplanterne….. Men neste morgen er vi klar. Masta heises av på et verft i Port St. Louis og vi bruker noen timer på å gjøre den klar for transport til Rouen som ligger på Seinen mellom Paris og Le Havre. Masta er der om noen dager – vi trenger 5-6 uker.

Stripping....

Masta i svevet

Naken uten mast....

Klargjøring for transport

Ut av Middelhavet

Om morgenen søndag 19. mai glir Delphinusen inn i slusa i Port St. Louis og ut igjen i ferskvann på Rhone. En litt spesiell følelse for oss to om bord siden «Middelhavet» har vært målet og siden vi nå definitivt er på vei hjem. Nå er det motor og framdrift som gjelder og spenningen knytter seg spesielt til to utfordringer; hvor mye motstrøm får vi opp Rhone til Lyon og kommer vi oss igjennom de minste kanalene med vår dybde på 1,80 eller kjører vi oss fast.

En masteløs Delphinus forlater Middelhavet.

Flere bilder her.