Midt i byen, ankring og uventet besøk

La Rochelle

Etter at Maud og Siri mønstret av søndag fortsatte Delphinusen til La Rochelle. Vi valgte vekk den moderne marinaen i innløpet og gikk for liv og røre innenfor bymurene. Dybdene der er bare en meter men myk gjørme gjør at båter som stikker dypere blir stående. Hypotetisk problemstilling siden lavvann vanligvis er 1-2m over kartnull uansett. Fint døgn i flott by men i varmeste laget.

Herliga London! Fyrtårn midt i Kirkegadå. Sko tatt seg ud!

Ut på anker

Derfor valgte vi en kort tur neste dag og ankret nord for byen. Bading fra båten og ungdommen dro i land på kvelden for å fiske. Så som så med fiskelykken…

Øvrigheta kommer!

OK, ikke fullt så mye action.....men nesten.

Neste formiddag – etter bading i 21 graders vann – fikk vi besøk av fransk toll. Ribb med 5 staute karer med svarte hjelmer og muskedunder og håndjern i beltet. Hyggelige folk. Formaliteter med skipspapirer, pass og avklaringer rundt relasjonene om bord. Spørsmål om våpen og «drugs». Når vi melder at eneste rusmiddel om bord er vin vil tolleren – med et smil – vite om vinene er franske. Så sjekker de litt under benker og i skap før seanser glir over i anbefalinger av havner og om det fantastiske været.

Tidevann, tidevann, tidevann

Blir aldri helt fortrolig med å se båten seile over tørt land på kartplotteren, men slik er det her nede. Nå ligger vi i en havn – St. Denis vest for La Rochelle – som har en «demning» som holder båtene flytende ved lavvann. Siden lavvann altså fort er 1-2m over kartnull er det noen desimeter vann over kanten nå mens vi er her, men vi trenger 2 meter over for å forlate havna. Det betyr avgang ikke seinere enn 06:30 i morgen tidlig – om vi ikke vil vente til neste høyvann utpå ettermiddagen.

Neste destinasjon er Royan ved innseilingen til Bourdeaux. 9 timer. Vindene er gunstige og så treffer vi relativt greit på tidevannet som kan være ganske friskt i innseilingen til «fjorden».

Ungdommen mønstrer på

Etter Lorient ble det sein ankomst til og tidlig avreise fra øya Belle Ile – den vakre øye. Litt dumt men man får ikke med alt. Regn hadde vi også noen timer – hadde nesten glemt hvordan det var.

I Pornichet ble løsningen leiebil for å hente Maud på flyplassen i Nantes. Hun landet for seint til at kollektive løsninger kunne benyttes.

Etter 2 netter i Pornichet var det flat sjø og motor til Pornic, med innlagt badestopp «midtfjords». Pornic var en fin by, med et spennende marked på torsdagen men også mye turister.

Utpå ettermiddagen ankom Christopher og Live med toget fra Nantes så nå er vi fem om bord.

Finvær og noen ganger til og med vind

Finværet holder seg med noen-og-tyve grader og seilasen videre til øya med det enkle navnet «Ile D’Yeu» ble stort sett for seil. Igjen en havn med begrenset dybde i innseilingen og ankomst på lavvann men når lavvann er en meter og halvannen over kartnull går det jo greit.

Sykkelsafari

Her på øya har vi leid sykler og syklet rundt. Øya er ikke større enn at den kan krysses på en halvtime. Christopher har kjøpt «den rette sluken» på den lokale sjappa og skal prøve fiskelykken.

Hjem

Avgang er satt til kl 15 i ettermiddag – da kommer vinden og vi har en 5 timers seilas til fastland. I morgen reiser Maud og Siri hjem fra Nantes. Siri blir hjemme ei drøy uke mens Christopher og Live blir ei uke til og skal så hjem fra Bourdeaux .

Inn i Biscaya

Chanel du Four

Fra Roscoff til Lorient der vi nå ligger handler det om å runde «kapper». Tidevannet er enda en faktor men ikke i samme grad som i kanalen, men det kan være friskt rundt enkelte «nes».

Vi har seilt gjennom Chanel du Four og passert Brest så da er vi i Biscaya. Nathalie har vært med oss på dette strekket og gitt en ekstra dimensjon til turen med sin kjennskap til kultur og språk.

Kontraster

Elva Odet opp fra Benodet. Fin ankerplass.

Fra strøkne marinaer til ankring oppe i elva i naturskjønne omgivelser – det endrer seg fort. Og så en ny marina i Lorient som praktisk talt ligger inne på et festivalområde med Keltisk musikk.

For anker i strømmen. Morgenbad med tau.

Her ble vi møtt av de 3 musketer og geleidet inn på ledig plass i marinaen. Dybdemåleren hyler og melder 1,7m (vi stikker 1,8), men musketeren melder at det bare er «soft mud».

2 av de 3 musketer ordner opp.

På konsert

Så er det bare å ta for seg av kulturtilbudet. Inngangsbilletten er en «button» som koster 5€ - snaut 50 kr. Om det er «dagspass» eller «festivalpass» vi har kjøpt til denne latterlig lave prisen vites ikke men den ga oss adgang i to dager i alle fall. Store og små konsertscener med bl.a. skotske og Irske band.

Keltisk kultur

Brittany har 2 språk og den keltiske identiteten er sterk. Skilter står på 2 språk og på konsertene oppstår det spontane leikarring-danse-opptrinn som bukter seg mellom publikum. Dansen minner om det vi har sett på Shetland. «Festival Interceltique Lorient» samler musikere fra Brittany, Isle og Man, Skottland, Irland, Cornwall og Wales om vi tolker flagget riktig.

Ungdommen kommer

Fra Lorient blir det to dagsseilaser sørover til Pornichet hvor vi skal plukke opp Maud. Hun kommer med fly til Nantes på mandag. Torsdag kommer Christopher og Live – også de til Nantes etter noen dager i Nice.

Kanaløyene – vi gikk for de små.

Alderney

Det ble 4 netter i Cherbourg før forholdene var bra nok til å runde Cap de la Hague. Mens «alle» skulle til Guernsey eller Jersey valgte vi Alderney som første stopp. Etter stort sett bare marinaer i uker var det fantastisk å få ankre opp i ei bukt. Her er ingen marina uansett så det er anker eller bøyer.

Flott øy med koselig by og fin natur og ikke større enn at vi syklet rundt den på en time og to.

Europas siste føydalsamfunn (?)

Sykebil..

Neste stopp var den enda mindre øya Sark, som sies å være Europas siste føydalsamfunn – styrt av en Seigneur. Slikt kan vi ikke ha det i 2018 så Siri og jeg hadde planlagt en liten revolusjon men på en rundtur i seigneurens blomsterhage så Siri et skilt om at demokrati ble innført i 2008 så da tok vi en øl på kafeen i stedet.

På Sark ankret vi i ei flott bukt med høye klipper og sydhavsstemning. Så var det jolle inn og klatring til topps for å komme til bygda. Biler er ikke tillatt på øye – kun traktor og også disse av begrenset størrelse. Gjelder også utrykningskjøretøy fikk vi erfare da en eldre dame trang assistanse.

Tåke som graut

Den planlagte nattseilasen til Roscoff i Frankrike ble litt mer strabasiøs enn tenkt med tykk tåke – også ved ankomst havna. Litt spesielt når kartet forteller at du er midt mellom høye moloer og ferjer og det eneste du ser rundt båten er en hvit vegg. Men med dagens teknologi går det jo på et vis.

Nytt mannskap

Her i Roscoff mønstret Natalie på – en venninne av Siri – og skal være med en ukes tid. Kjekt med guide og tolk og trivelig selskap. Så får vi se hvor vi vender baugen – om nå bare tåka kunne lette…