Inn i Biscaya

Chanel du Four

Fra Roscoff til Lorient der vi nå ligger handler det om å runde «kapper». Tidevannet er enda en faktor men ikke i samme grad som i kanalen, men det kan være friskt rundt enkelte «nes».

Vi har seilt gjennom Chanel du Four og passert Brest så da er vi i Biscaya. Nathalie har vært med oss på dette strekket og gitt en ekstra dimensjon til turen med sin kjennskap til kultur og språk.

Kontraster

Elva Odet opp fra Benodet. Fin ankerplass.

Fra strøkne marinaer til ankring oppe i elva i naturskjønne omgivelser – det endrer seg fort. Og så en ny marina i Lorient som praktisk talt ligger inne på et festivalområde med Keltisk musikk.

For anker i strømmen. Morgenbad med tau.

Her ble vi møtt av de 3 musketer og geleidet inn på ledig plass i marinaen. Dybdemåleren hyler og melder 1,7m (vi stikker 1,8), men musketeren melder at det bare er «soft mud».

2 av de 3 musketer ordner opp.

På konsert

Så er det bare å ta for seg av kulturtilbudet. Inngangsbilletten er en «button» som koster 5€ - snaut 50 kr. Om det er «dagspass» eller «festivalpass» vi har kjøpt til denne latterlig lave prisen vites ikke men den ga oss adgang i to dager i alle fall. Store og små konsertscener med bl.a. skotske og Irske band.

Keltisk kultur

Brittany har 2 språk og den keltiske identiteten er sterk. Skilter står på 2 språk og på konsertene oppstår det spontane leikarring-danse-opptrinn som bukter seg mellom publikum. Dansen minner om det vi har sett på Shetland. «Festival Interceltique Lorient» samler musikere fra Brittany, Isle og Man, Skottland, Irland, Cornwall og Wales om vi tolker flagget riktig.

Ungdommen kommer

Fra Lorient blir det to dagsseilaser sørover til Pornichet hvor vi skal plukke opp Maud. Hun kommer med fly til Nantes på mandag. Torsdag kommer Christopher og Live – også de til Nantes etter noen dager i Nice.