lørdag 13. april 2019


Mallorca og Menorca





I Palma by kom Tove og Eivind om bord igjen. De var med oss 3 uker i juli da vi startet turen. Da var det varmt og godt men de siste ukene har varmen uteblitt. Men mange fine plasser ble det på begge øyene. Og mye seiling – faktisk – kjempekjekt


Vitenskapelig test av forskjellige anker i Palma



Fra Palma dro vi til nordsiden av øya. Sant Elm var en flott plass der vi hadde ankringsplassen for oss selv.

Sant Elm

Sant Elm om kvelden


I Soller – den eneste marinaen på nordsiden av Mallorca – ble vi i to dager. Her var det mere liv og røre enn mange steder vi hadde vært før. Hyggelige marinapriser også.

Ponta de Saforada - lunsjstopp på veil til Soller.

I Soller har de gammel trikk


Ingen mobildekning!?!!


Cala Castell ble ankringsplass for natten etter Soller. En øde bukt men fri for svell, så det ble en rolig natt. Inne på land sto det rare advarselskilt og for oss moderne bymennesker er det (faktisk) litt spesielt med 15 timer uten mobildekning – slik er det blitt.


Bare oss og brekende geiter oppi skråningen



Menorca


Fra Cala Castell ble det overfart til Ciutadella på Menorca. 7 timer for motor og da vi kom fram ville ingen ha oss. 2 marinaer og begge var stengt. Litt kjipt siden det skulle blåse en del og det var så som så med ankringsplasser. Men Siri snakket med marina-damen på telefon og hun overprøvde gutta på kaien så da ble det en ordning til slutt.

Kaiplass "på nåde" i Ciutadella.



Fornells


….er en flott liten landsby langt inne i ei bukt. «Hurrycane-hole» kalles det når det er trygt i alle vinder, og Fornells er en slik plass. Likevel ble det litt huskestue der vi lå ytterst på moloen når vinden fikk fart over bukta.





Seile så seint det går an..


Det kan man tillate seg når det er 7nm til neste stopp. Addaia ligger også godt skjermet for de fleste vinder men det som kommer fra oven kommer inn der også. I vårt tilfelle var det regn, haggel og lyn. Da får man kose seg med god mat inne. Men en turer på land og rundt i bukta med jollen ble det.

Regn og torden

Middag ombord




Mahon – verdens største naturlige havn?

Ikke behov for molo her...


Det påstås så. Mahon er «hovedstaden» på Menorca og siste stopp om bord for Tove og Eivind. Vindene tillot ingen seilas tilbake til Mallorca, så da ble ferje løsningen. Før det ble det biltur rundt på øye. Midt på øya bestemte bilen seg for ikke å starte og dermed måtte utleier komme med ny bil. Slikt som skjer.

Hva de fikk til for 2000 år siden

Tapas i Mahon

Så var det bare å vinke farvel til Tove og Eivind etter 2 koselige uker!


Gølla fra Hommersåk


Langturseilere treffes igjen i en seinere havn ganske ofte. I Mahon kom Gølla inn – en 42 fot Nauticat hjemmehørende i Hommersåk. Terje og jeg traff dem så vidt i Marina Del Este i februar og nå var de på vei til Sardinia. Koselig å bli kjent med Randi og Jann Rune.


Flott ankerplass






Ikke bare har Mahon en stor naturlig havn, det ligger også en veldig flott ankringsplass i innseilingen. Der ligger vi nå og venter på forhold til en 32-36 timers overfart til Sardinia.



«Alea iacta est»


Føles litt sånn. Valgets kvaler. Ut Gibraltar og samme veien hjem eller gjennom kanalene? Det første «kan vi», kanalene er upløyd mark. Masta må av og sendes på bil, og dybden vår 1,8 meter er på grensen. Men vi tar sjansen! Andre har klart det så da går det vel greit. Inn vest av Marseille, forbi Eifeltårnet og ut ved Le Havre er planen. 1300km på kanal. 178 sluser. 5-6 uker.
Men når valget er tatt og det blir kanalene får vi med oss Sardinia og Corsica, og i morgen er det gode forhold over til Sardinia. Nesten som å krysse Rubicon…