onsdag 14. november 2018

Gibraltar!

The Rock kommer tilsyne
10. november seilte vi gjennom Gibraltarstredet. Etter 4 måneder underveis var det en liten milepæl! Perfekte forhold med en bris rett bakfra og med perfekt «timet» tidevann som gav oss 2-3 kn i bonus suste vi av gårde med 8 knops fart. Passerte Tarifa – fastlandseuropas sydligste punkt – og hadde det relativt høye marokkanske landskapet på andre siden. Og så etter hvert «klippen» i horisonten. Flott opplevelse!








Siste stopp i Portugal



Redningsaksjon for måke som har rotet seg inn i et garn


Før Gibraltar var vi innom et par flotte steder. Vi er jo på mange måter på jakt etter det litt genuine og ikke så «glatte» når vi seiler rundt men det er ikke alltid like lett å finne. Etter Vilamoura, som var en stor marina med en «kunstig» by rundt kun innrettet for turisme, ankret vi opp i ei bukt i nærheten av Faro.

Culatra


Der ble vi møtt av en ung nordmann i jolle. Han lette etter kameratbåtens anker, og kunne fortelle at det hadde røket i uværet noen dager tidligere og at båten hadde drevet nedpå en tysk stålbåt. Størst skader på den norske båten – kjekt med stål 😊

Tyskeren – som for øvrig snakket dansk – tok det med knusende ro og mente at dette var slikt som hendte og taklet man ikke det så hadde man ingenting på sjøen å gjøre. Selv så han muligheten til å få fikset et par ekstra ting når båten likevel skulle på land på forsikringsselskapets regning.

De to norske båtene seilte mot Kanariøyene neste dag. Ungdommelig pågangsmot når man spjelker forstaget 2 timer før en 5-6 dagers overfart
Culatra – øya utenfor Faro -  var en sånn litt rufsete plass som vi liker selv om nok turistene kommer der også. Mange båter på anker men plassen var først og fremst en fiskelandsby med en flott strand på utsiden.



Over Cadizbukta med blindpassasjer


Avgang i mørket pga tidevannet ut bukta og ankomst Rota nord for Cadiz i mørket om kvelden. Dagene blir kortere. En lang dagsetappe ble det over til Spania. Ikke kom den lovede vinden heller så det ble motor.
Midt utpå fikk vi besøk av en fugl som like godt slo seg ned. Da vi kom fram fant vi den sovende i senga vår.
 
Ny navigatør




Tilbake i Spania


Det ble 5 netter i Rota mens vindene fra sør blåste fra seg. En koselig by med et naturreservat med kameleoner. Mulig de så oss sykle forbi men vi så ikke dem. Dagstur inn til Cadiz ble det også før turen gikk sørover til Barbate.


Rota

Hvor er kameleonene?

Tunfiskmekka

Barbate blir beskrevet som en by uten sjel i havneguiden, men vi fant den sjarmerende nok. Når vi sier vi har vært der spør spansjolene "smakte dere tunfisken?". Og det gjorde vi og den var fantastisk god! Fikk anbefalt en restaurant der devar spesialister på nettopp tunfisk i alle varianter.


Opp på "The Rock"

Vi ligger i La Linea som er i Spania men bare et steinkast fra grensen til Gibraltar. Så ble det sykkeltur til den britiske enklaven og jammen fikk vi ikke ta med syklene på taubanen opp. 

Der ble vi møtt av de steingalne apekattene og skrikende turister med en apekatt hengende utpå veska. Dyrene har funnet ut at poser og bagger betyr mat og hopper på alt de ser som kan tenkes å inneholde noe godt. Men fantastisk å ha dem så nært innpå.





Landligge igjen

Levante heter vinden som blåser fra øst ut stredet og den kan holde på en stund når den først begynner. Derfor blir de leiebil og «road trip» i dagene framover. Heldigvis rimelige havneavgifter i La linea.

2 kommentarer:

  1. Hei igjen.
    Far og Eivind hilser. Vi har sjekket dere opp på AIS-en og lest bloggen. Høres fremdeles veldig kjekt ut
    Kjør forsiktig, sier far ☺️
    Farlig på veiene ⛵⛵⚓

    SvarSlett
  2. Takk for hilsen! ⛵️😊Ja, mye tryggere på sjøen! 100 km/t på motorveien ble litt vel raskt for oss som er vant til ca 10 km/t :-)

    SvarSlett