Ut i havet og nordover

Selma bader ombord

Hetebølge i Paris

35 grader er i meste laget når man bor i båt i innlandet men været er det lite å gjøre med. Astrid, Preben og Selma kom om bord i et varmt Paris og seilte med oss ei uke nedover Seinen. Varmen holdt seg og krevde ekstraordinære tiltak av ymse slag. Om Delphinusen ikke har sett ut litt som et «sigøynerskip» før så var den i alle fall det den uka heten holdt seg. Laken over dekk til beskyttelse og plaskebaseng på dekk gjorde sitt til det.

Astrid kjøler seg ned

Gjennom Paris

Med Notre Dame og Eiffeltårnet som kulisser snirklet vi oss på Seinen gjennom Paris og vestover mot havet. I første omgang var målet Rouen der masta lå og ventet på oss og der det igjen skulle være mannskapsbytte.

Badeliv

Om det er tilrådelig å bade i Seinen valgte vi å ikke sjekke for når gradestokken viser 37 på det meste føles det som et «must»  å kjøle seg ned i vannet. Plaskebasenget på dekk ble riktignok benyttet av andre enn Selma (9) men floden ble for fristende.

På grund

Hete i toppen skulle en marina(?) anløpes men uten karter med dybder i så går det fort galt. Og denne gangen måtte vi trekkes av av en liten kanalbåt. Dypgang 1,80 er det rett og slett ikke lagt opp til.

Rouen

Katedralen i Rouen

Etter bading, soving på dekk og hengekøyer på land og stopp på mange rare steder i »ødemarka» ankom vi storbyen Rouen. Der mønstret «den lille familien fra Hellesøy» av og tok toget tilbake til Paris.

Vi fant masta vår der den skulle være og startet arbeidet med å montere salingshorn og wire og alt av instrumenter som skal sitte i mastetoppen. Og når man har hengt og dinglet 19 meter over havflaten noen ganger og stresset med montering av lanterner, antenner og vindmålere er det en fryd å kunne gjøre dette i ro og mak med begge beina på jorda. Ikke minst var det kjekt å få skiftet trinsehjulet storseilfallet går i. Det sto bom fast og har gjort heising av storseilet til en fysisk prøvelse siste året!

På med masta – i en fart!

Rouen ligger midt mellom Paris og havet men har likevel hele 4 meter tidevannsforskjell! Der båten skulle ligge ved montering var det så som så med dybder og vår mann på verftet ville gjøre det på fallende vannstand for når masta henger der i krana er det bedre at båten går ned enn at den kommer opp imot. 2 timer skulle vi ha på oss fra operasjonen startet til vi måtte komme oss vekk for ikke å stå på grunn.

Vi har aldri satt på en mast før og når den er firt ned i hullet (vi har gjennomgående mast) så passer ingenting! Det skal bare være å hekte på forstag og diverse strekkfisker på wirene, men når det er gjort er ingenting stramt. Hva er galt? Er forstaget satt i feil hull framme? Tiden går. Masta er enda hektet til kranen. Vannet forsvinner. Hva gjør vi? Den ikke veldig empatiske kranførerer melder (riktig nok) at «we have to make a decision!».

Så av med kranen og ut fra grunna bærer det med en mast som ikke er strammet i noen retning. Tilbake i marinaen blir det å studere alle bildene fra demonteringen i St. Louis og etter hvert forstår vi at gummikilene mellom masta og dekket må på plass før det blir orden i sakene. Så ved hjelp av tau og ankervinsjen får vi bøyd masta nok til å få disse kilene på plass og da ser alt mye bedre ut.

Ut mot havet!

Fra Rouen og ut til Le Havre er det ca 10 timers gange og turen må tas i ett for det finnes ingen steder å stoppe. Med 4 meter høyvann i Rouen og 8 ute ved kysten sier deg seg selv at tidevannet er merkbart opp og ned elva. Heldigvis renner det ut i 7-8 timer og opp i 3-4, men til gjengjeld er strømmen sterkere på vei opp.

Ingrid holder stø kurs ned Seinen

Tidlig av gårde, god driv nedover i starten og så bråstopp når tidevannet kommer opp. 3-4kn er det vi holder på det minste. Og sammen med tidevannet opp kommer en stim av store båter som utnytter fordelen med 4-5 «gratis» knop opp elva.

Vi kommer til Honfleur sør for Le Havre og sluses opp til havna i den flotte men turistifiserte byen. Om bord er også Ingrid og John Erik som skal være med fra Rouen og oppover kysten i Frankrike.

 

Sluse opp til Honfleur

Honfleur

Gjensyn med gamle havner

Når det ble kanalene hjem valgte vi også bort en del steder i Portugal og Nordspania som vi gjerne ville sett igjen. Opp lang kysten i Frankrike blir det først Fecamp og Dieppe som er nye steder. I Dieppe mønstrer Ingrid og John Erik av og Nathalie kommer om bord igjen.

Neste stopp er Boulogne-sur-mer og i innseilingen krysser vi vårt egen slepestrek på kartet og har faktisk seilt rundt den Iberisk halvøy.

Neste havn blir Dunkirk – også det en by vi besøkte på vei ned. Der får vi en rigger om bord som sjekker og strammer wirene etter alle kunsten regler. Greit å få det sjekket av fagfolk før det røyner på. Og: Fantastisk å ha Nathalie til hjelp når det skal ringes og ordnes for engelsken blant franskmenn er begredelig!

Nathalie flørter med rigger Sebastian i Dunkirk

Fransk nasjonaldag

Blåskjell og pomes frites i Dunkirk

Atter kanaler og sluser

Endelig skikkelig seiling

Og røyner på gjør det alt neste dag. En lang tur til Vlissingen i Nederland blir det. 10 timer for seil i en frisk bidevind. Herlig å seile skikkelig igjen og betryggende å vite at masta sitter som den skal.

Varslene kommende dager er frisk nordavind så i stedet for å vente i en marina går vi kanalene i Nederland i noen dager. Det går «potle», men vi kommer da ut en dagsseilas lenger nord etter 3 dager. Da har også Nathalie mønstret av og vi er aleine igjen.

Slusing i Nederland går sygt tregt....

Veere heter det her

Nordover, nordover

Vi har ikke direkte dårlig tid men må holde en viss framdrift. De blir to kjenninger – Scheveningen ved Den Haag og Ijmuiden vest av Amsterdam, der vi kom ut fra kanalene for et år siden.

Helgoland

Havsuler på nærthold

Bursdagsfeiring på Helgoland.

Fra Ijmuiden tar vi et jafs på 30 timer til den flotte tyske øya Helgoland. Siri vil klappe havsuler – i alle fall fotografere på 2 meters avstand. Havna er kjåka full og det ligger båter 6-7 i bredden på flytebrygga. Lite fristende å ligge ytterst der med våre 16 tonn så vi får ligge på industrihavna med det det medfører av klatring i leider og lange fortøningsliner med tanke på tidevannet.

På utsiden av oss får en 54 fot «regattamaskin» som skal til England og delta i Fastnet-regattaen. De har søkt havn på grunn av været, dvs det blåser ikke mer enn frisk bris men i de båtene sitter man fullstendig ubeskyttet. Dessuten er alt under dekk vått av en eller annen grunn – de bærer opp proviantkasser halvfulle med vann. Båten veier finslige 4 tonn og gjør 25 knop på lens når den planer!

Regattamaskin men ingen luksus

Danmark og nesten hjemme

I fin medvind forlater vi Helgoland og tar en ny nattseilas. De 111 milene til Hvide Sande tar 20 timer og nå føler vi oss nesten som hjemme. Slutt på Euro og engelsk som «arbeidsspråk».

Varmt og godt i motsetning til sist vi var her og ventet på at vinden skulle gi seg. Nå er det ikke mange etappene igjen før vi kan runde Tungenes fyr og klappe katten….